Når mørket hvisker i skyggene av ditt sinn, og gamle demoner stiger frem med søte løfter og farlig trøst, da må du minnes lyset du bærer i deg. Disse skapninger av skygge kjenner ditt navn og dine svakheter, og de lokker deg med det som virker kjent, trygt, men forgiftet.
De kler seg i skjønnhet og sannhet, men bak fasaden lurer tomhet og forfall. De kommer ikke alltid med redsel, men med fristelse – en vei ut, en snarvei, et løfte om fred uten kamp. Men freden de tilbyr er tom, og prisen er din sjel.
Søk lyset – ikke det ytre, men det indre, det som brenner stille i hjertet. La ikke frykt eller begjær være din kompassnål, men kjærlighet, visdom og klarhet. Hver gang du velger lyset, svekkes mørkets makt over deg.
Du er ikke alene. Lysvesener vandrer ved din side, selv når du ikke ser dem. Hver bønn, hver tanke i kjærlighetens navn er et sverd mot mørket. Når demonene hvisker, svar med stillhet – og se mot solen i ditt indre.
