Når solen danser på himmelens høyeste bue og natten knapt kaster skygger, trer kraftdyrhesten frem fra sløret mellom verdenene. I midtsommernattens lys kommer den – stolt, fri, og evig vis. Den er ikke bare et dyr av jord, men en åndelig veiviser, en bærer av urgamle krefter.
Disse kreftene er sendt til oss fra våre forfedre – de som våker over oss med kloke øyne, som hvisker gjennom trærne og vinden, og som bare ønsker oss det beste. De kjenner vår vei, og gjennom kraftdyrhesten gir de oss mot, styrke og klarhet.
Hesten symboliserer bevegelse, kraft og overgang. Den fører oss mellom det kjente og det ukjente, mellom dag og natt, kropp og ånd. Når vi samles rundt bålet, kjenner vi hovslag i hjertet – rytmen av frihet og sjelens reise.
Under denne hellige natten inviteres vi til å ri med hesten – ikke på ryggen, men i vårt indre landskap. Den viser oss stier vi har glemt, minner vi bar i våre forfedres blod.
Lukk øynene, kjenn vinden, og lytt. Kanskje hører du hestens åndegalopp i mørket. Følg den – den vet hvor du skal.
