I midten av mai trer en gammel, mystisk syklus inn i våre liv: ishelgene. Disse dagene – fra 11. til 14. mai – bærer ikke bare med seg kulde, men også en dypere, energetisk renselse. I følge gamle tradisjoner åpner universet da for en siste bølge av vinterens kraft, som renser jorden før den kan ta imot vårens fulle vekst.
De fire helgenfigurene – ofte kjent som Pankratius, Servatius, Bonifatius og til sist “den kalde Sophie” – er i esoterisk forstand voktere av årstidens terskel. Deres nærvær markerer et spirituelt skifte, der gamle energier fryses ut, og naturens chakraer klargjøres for fornyelse.
Mange sensitive sjeler merker denne perioden fysisk eller emosjonelt: søvnforstyrrelser, uvanlig kulde i kroppen, eller en dragning mot stillhet. Planter og trær holder pusten; det er en tid for å lytte.
I esoterisk hagebruk sies det at man først bør plante etter at “Sophies ånd” har reist – når energiene har stabilisert seg. Ishelgene minner oss om at selv i lyset av våren, må mørket først få slippe taket – både i naturen og i oss selv.
