Når solen stiger høyere på himmelen og natten knapt får puste, åpner sommerens lys et skjult rom i menneskets indre. Dette lyset er ikke bare fysisk – det bærer med seg en dypere frekvens, en stille sang som resonerer med sjelen. Hver stråle er et budskap fra det kosmiske hjertet.
Om sommeren svekkes sløret mellom det synlige og det usynlige. I det langvarige dagslyset skjer en slags alkymi: tankene blir klarere, drømmene mer levende, og hjertet lettere. Lyset renser de indre rommene for stagnert energi, og minner oss på vår opprinnelige forbindelse med naturen, med solen, med livet selv.
For mange kan dette føre til en oppvåkning : en følelse av mening, en plutselig glede i det enkle, et ønske om å leve mer sant. Det er ikke uten grunn at mange gamle tradisjoner feiret sommersolverv som et hellig punkt – en portal hvor mennesket kunne speile sitt indre lys i det ytre sollyset.
Å ta imot sommerens lys med åpne sanser er å la sjelen drikke av en eldgammel kilde. Det gir ikke bare energi til kroppen, men også næring til håp og helbredelse. I dette lyset våkner vi til oss selv, og kanskje – bare kanskje – husker vi hvem vi egentlig er.
