I mørkets favn, hvor sjelen hvisker i stillhet, begynner reisen. En indre stemme kaller — ikke med ord, men med vibrasjoner av sannhet. Hver tanke, hver følelse, blir et steg på stien som leder inn i lyset. Lyset er ikke utenfor, men innenfor — en evig flamme gjemt bak slørene av illusjon.
Når hjertet åpner seg og frykten forvandler seg til tillit, begynner slørene å løftes. Stillheten taler, og i dens språk kjenner vi en dyp forbindelse. Ikke til verden slik vi ser den, men til det usynlige som former alt.
Kroppen blir et tempel, sinnet en klar kanal. Hver pust fyller oss med lys, og hver tanke vi renser, bringer oss nærmere kilden. I dette rommet av klarhet oppstår innsikt. Vi husker hvem vi er: lysvesener på en jordisk reise, glemte stjerner som vender hjem.
Veien inn i lyset er ikke en flukt, men en gjenforening. Vi blir ikke nye, vi husker bare det evige. I lyset finnes ingen slutt, bare begynnelse på nytt nivå av væren. Alt er ett. Alt er lys.
